Vanskelig å få spirrevippen til å stå i ro ;) |
Vi har hatt mye sosial trening. Uniq er med oss ute og inne på nye steder, og hun overrasker stadig – hun er helt super å ha med seg! Hun forholder seg rolig på nye og ukjente steder, og slår seg raskt til ro. Sier vi hun skal legge seg gjør hun det og blir liggende til hun får ny beskjed. Dette har vi trent mye på hjemme, så det har vist seg at det funker også borte, deilig! Samtidig merker vi at trassalderen begynner å innta heimen. Uniq har funnet ut at det går an å bli snakket til, for så å teste grenser på om hun ikke trenger å høre på hva vi sier. Dette var vi forberedt på og prøver så godt vi kan å si en kommando en gang før det får ”konsekvens”. Hittil holder det at vi brummer strengt til henne, da bråbremser hun og angrer dypt på at hun ikke hørte første gangen. Utendørs har vi klart oss uten langline, men det spørs om vi må trå til den slags nå når andre instinkter (mest sannsynlig!) tar overhånd. Det er kjedelig om hun skulle få teften av å løpe etter f. eks. fugl uten kommando fra oss.
Det verste hittil er egentlig å få henne til å unngå å løpe etter mennesker – hun er så menneskekjær at det nesten ikke er til å tro! Går vi tur i skogen og vi møter andre mennesker er det ingenting som får henne til å snu når hun ser noen potensielle selskapsfolk å flokke seg rundt. Det er jo en god egenskap å ha i bunn, men samtidig tar det jo litt av når hun skal hilse på alt og alle… Neste skogstur blir det frem med langlina og satse på vi møter både folk, fugl og dyr!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar