Påske

Eksemplariske hunder :)

Vi har hatt en kjempefin uke på fjellet, og vi har vært masse ute, og både gått og lekt oss. Jeg føler Uniq og jeg har en fin kjemi, og det er tydelig det er meg hun oppsøker når vi er flere tilstede – det liker jeg :) Vi har dessverre ikke sett mye til fugl, men vi hadde ett tilfelle hvor Uniq stoppet opp, og det kavet noe voldsomt i krattet før det lettet av gårde. Det er tydelig at jaktlysten og iveren etter fugl er der!

Tor Morten og jeg har søkt om jakt i begynnelsen av september på Venabygdsfjellet, så da er det bare å krysse fingrene for at vi får plass, at det er fugl, og at Uniq er klar til dyst :)

Hun har vært litt dårlig på å spise i det siste, men i påsken har hun virkelig gaflet i seg, og hun har vokst en hel del! Godt er det, for jeg synes hun har vært "liten" litt lenge nå... Vi hadde med Pappas irsk setter, og en ny hund i flokken godtas ikke med det første når hun begynner besøket med å ta maten til Uniq. Et lite slagsmål var resultatet, og etter det har hun spist opp alle måltider, heldigvis. Jeg var litt bekymret hun var blitt sånn med maten sin ovenfor meg også, men jeg kan fritt fjerne og ta oppi skålen hennes mens hun spiser – det var visst kun nykomlingen som ikke får forsyne seg av hennes godsaker.

Leon elsker å være på hytta, han står ute på gården fra tidlig om morgenen til sent på kvelden, før han trasker inn i hundehuset sitt. Der har de sovet begge to, og der tror jeg de koser seg skikkelig, for de kommer ut med "morratryner" på morningene begge to. Leon er en skikkelig livsnyter! Han har vært den store helten blant alle barna, han har dratt dem på akebrett og miniski (på den lille snøen som er igjen) og har nok brukt opp en hel masse energi og krefter i disse dagene.

Begge to har vært eksemplariske, og jeg er kjempefornøyd med dem :)

Tidenes treningshelg

Endelig kunne vi ta oss en velfortjent helgetur på hytta, men treninga ble det så som så med. Etter en halv dag med "krangling" mellom Uniq og meg, innså jeg at jeg måtte la lille frøkna få litt tid på seg, for så å prøve igjen. Det var ikke en eneste reaksjon på verken stemme, plystring, løping eller noe som helst, jeg foretok meg. Irritasjonsmomentet var på topp den lørdagen… Vi gikk lange turer og håpte det skulle bedre seg litt utover dagen, men det ble etter middagstid før Uniq begynte å reagere på noe som helst. Jeg var på randen til å tro at noe var galt med henne, at hun var syk, eller hva som helst, for hun var virkelig ikke helt med.

Plutselig løsnet det, og hun var tilbake til seg selv igjen. Innkalling, sitt og bli, hente apportbukken, ALT var tilbake til det normale, så da ble jeg lettet! Søndagen brukte vi til litt småtrening underveis hele dagen, og det er deilig og kun ta få repetisjoner i hver økt, og heller ta mange økter totalt. Neste uke skal vi også oppover på hytta, og da håper jeg på mange dager som denne!

Hastverk er lastverk

Uniq sturer etter en hard treningsøkt. Vi ble enige til slutt...

Vi trener og trener, og ser vi har et stykke igjen før alt i dressuren er komplett. I dag var jeg med Tonje på et foredrag om "stressless" for fuglehunder av Geir Kjellmann, og det beroliget meg at vi nok er på rett vei i dressuren likevel. Det skal stresses mindre i provokasjoner og innlæring, og man skal ikke gå videre med en situasjon før den forrige sitter 99 % sikkert. Jeg var helt enig med han der. Heldigvis er vi jo bosatt slik at Uniq blir utsatt for mange og nye hendelser hver eneste dag, og det er opp til oss å trene på hvordan vi vil hun skal oppføre seg i dem. Blant annet er det alltid løse hunder tilstede, som løper rundt og leker. Inkalling og å trene på noe samtidig som de andre leker og har det gøy er kanskje den tøffeste øvelsen hun kan utsettes for i disse dager. Skiløypene går også rett utenfor huset, så her må vi følge med etter at Uniq er blitt en skikkelig kløpper i langrennssporet – og alltid har lyst på en skitur. Hestene er også en stor provokasjon når de setter i gang og løper avgårde, mens Uniq må holde seg rolig. Det vi kan stole på henne 100 % på (inntil videre), er at hun ikke stikker avgårde fra gården. Vi ser at selv om Leon bykser avgårde i fullt firsprang over jordene, så stopper hun når hun vet hun er utenfor området sitt – DET er jo helt fantastisk! Slik var det også i leiligheten vi bodde i før, der hadde hun et avgrenset område hun fikk ferdes på og gikk aldri utenfor det. Vi ser også på nye steder vi er, at hun går aldri veldig langt unna. Er vi på tur og går til fjells eller i skogen, så ser vi riktig nok at hun søker ut og er ikke avhengig av at vi følger hakk i hel. Vi fortsetter å trene på hverdagssituasjonene, og priser oss heldige for at vi blir "utsatt" for såpass mye der vi bor, slik at det forhåpentligvis blir enklere å trene nye steder på de samme øvelsene.

Neste helg reiser til på hytta, og det gleder vi oss alle til!

Nyfødt føll!

Føllet og Oro

I går kom lille føllet til verden! Akkurat som bestilt kom det den helga jeg hadde trodd, så det var bra jeg ikke var på den årlige skituren fra Sjusjøen til Gåsbu, eller på hytta, eller helt andre steder – for dette ville jeg få med meg! Silje og Benedicte var så heldige å oppleve et par minutter gammelt føll også, så her føler jeg alle fikk litt valuta for å holde seg på gården en helg ;)

Føllet virker friskt og kvikt, så dette tror jeg skal bli en skikkelig spreking!

Uniqs første møte med den nyfødte var til å le seg ihjel av. Det tok et par dager før hun skjønte at det var en nykomling i den ene boksen. Jeg var inne hos føllet i boksen, og Uniq satt/lå/sto og så helt forskrekket ut: Hvem var det stankelbeinet – som atpåtil jeg brukte tid på? Hun visste ikke hvor hun skulle gjøre av seg og byttet på å sitte og stå hvert annet sekund. Da jeg gikk ut til henne igjen ble hun så glad at hun ikke visste hvor hun skulle gjøre av seg. De er nå søte disse små :) Så ble hun desto mer nysgjerrig, og turte å strekke snuta så langt inn i boksen hun klarte. Bakbeina sto igjen i midtgangen, og nok en gang viste hun at hun levde opp til kallenavnet sitt "streken".

Det er sjelden jeg har sett henne så skeptisk til nye ting, hun pleier å se an situasjonen, og etter et par sekunder er hun varm i trøya og tar seg til rette. Men, godt å se hun kan være litt på vakt av og til.

Leon er vår :)

Søte Leon :)

Dagen er kommet, og vi har endelig fått eierskap til Leon! Så nå bærer det rett til dyrlegen for kastrering. Dette har vært hjertsaken vår de siste månedene, og vi håper gamleeieren forstår Leons eget beste, at han kanskje får litt mer indre ro etter en kastrering. Men han er ingen unghund lenger, så det skal bli spennende å se om det får noen effekt.

Trykk på veggplater

Fine veggplater til trykk

Soh, da har jeg sagt opp jobben i byen, og skal begynne min egen business på Jessheim fra og med 1. mars. Ting står litt på hodet, og for tiden blir det mye jobbing. Januar har vært en realt hektisk måned, men nå begynner jeg å komme til hektene igjen.

Jeg har begynt å trykke opp veggplater på aluminium, som hittil har vært en stor suksess blant jaktfolket. Ta en titt på bildet, og gi meg en lyd hvis dette er noe du kan tenke deg på jakthytta eller i stua hjemme :) Det blir spesialdesignet akkurat slik du vil ha det. Har du for eksempel et bilde av hunden din i stand, kan den legges inn. På dette bildet er det Puls som er i action, og eieren er nok stolt over å ha dette hengende på stueveggen sin!

Nå står to ukers ferie til New York og Orlando for tur. Veslemøy og jeg skal besøke Aurora som er på utveksling til USA i år. Uniq og Leon skal være hos foreldrene til Magnus i Elverum den første helga, siden Magnus også reiser bort for å se fotball i Liverpool. Håper det har gått fint og at hundene ikke utnytter de altfor mye ;)

Så fra og med februar begynner hardkjøret med innkallingstrening på Uniq. Hun begynner endelig å se herlighetene av godbiter, så da gjør det det hele litt enklere for oss. Danskepølse er storfavoritten, ellers står fiskepudding høyt opp på lista. Har snakket med ei venninne av meg som går på hundeinstruktørskolen, og hun anbefalte godbiter, godbiter og atter godbiter. Lommene våre ser ut som rester av matfat, men det hører jo med til dette arbeidet! 

Juleferie

Trening på fjellet

Jula skulle bli spennende, da tok jeg med Uniq nordover og Magnus tok Leon til Elverum. På grunn av allergi i huset måtte hun sove i trappeoppgangen, så det ble en del uling fra Uniq hele første natta borte alene på fremmed sted. Jeg tror hun kjedet seg veldig alene, og hun fikk ikke like mye mosjon som hun har vært vant med. På den annen side fikk vi trent på å gå i bånd, og trent på å ligge nye steder uten at vi var tilstede. Det gikk seg til etter hvert, men med ”besteforeldre” som ikke liker at lillemor ”har det så fælt”, er det ikke lett å dressere med hard hånd heller. Jeg lot henne hyle, mens de andre gikk inn til henne og dillet til hun ble stille for en liten stund. Godt dette bare var for noen dager… Så dro vi til Elverum en tur, og der var det mye folk og liv. Gjensynsgleden mellom Uniq og Leon var stor – kanskje mest fra Uniq som omtrent hoppet på stakkars Leon.

Nyttårshelga tilbrakte vi fire på hytta. Leon er ikke noe glad i raketter, og vi var jo spente på hvordan Uniq kom til å reagere. Jeg var egentlig ikke noe redd for henne, hun er en sterk sjel som ikke er redd for så veldig mye. Og det gikk over all forventning…

Mer kommer!