Høstferie

Uniq på tur i lavfjellet

Uniq har nok hatt tidenes høstferie, først en uke med Magnus i Åsmarka, og deretter en langhelg med Leon og meg på Venabu. I Åsmarka var Puls med, og de to har blitt skikkelig gode lekekamerater. De sov til og med i samme bur, tett oppå hverandre.

Hytta i Åsmarka får en litt annen skjebne enn vi først hadde håpet på. Da gutta var der oppe og fjernet taket, fant de store områder med råte i bjelkelagene. Avgjørelsen ble raskt tatt om å brenne hele huset, og bygge nytt. Litt mer kostbart enn vi hadde trodd, men desto mer spennende. Annekset ute skal vi gjøre om til en koselig jakthytte enn så lenge, til pengene strekker mer til og vi eventuelt kan bygge noe større senere. Sist jeg var der oppe så jeg en stor orrfugl flakse opp foran bilen, så vi har absolutt håp om gode jaktmarker her!

På Venabu fikk vi nyte herlige dager sammen med hestene og gode hestevenninner. Leon fikk også være med oppover, og han klarer alltid å utnytte situasjonen til det ytterste for hans stakkars eiere… Fredag morgen satt vi og spiste frokost inne på hotellet, og plutselig ringer telefonen:  – Savner du en hund? Ehm, nei, Leon var godt plassert inne i hytta, og Uniq var i buret sitt, oddsen for at en av disse hadde rømt var ikke akkurat god. Men det er klart, når nummeret mitt står på halsbåndet til rømlingen kunne jeg vel ikke annet enn å krype til korset og innrømme at det helt sikkert var Leon. Leon hadde prestert å åpne døra til soverommet, hoppe ut det åpne vinduet og tatt seg en løpetur til butikken… Ikke nok med det, på veien ned dit hadde han møtt en enslig jobber og hoppet opp og ned av glede på den stakkars damen, som i tillegg var livredd for hund. Hun hadde desperat forsøkt å riste han av seg, men Leon var nok så sjeleglad for å være til fjells at han ikke klarte å oppføre seg. Damen løp inn på butikken for å få hjelp, Leon etter, og der var det selvsagt mye han kunne markere, og det gjorde han nok uten å blunke. Butikkpersonalet hadde tørket opp innen vi kom dit, og Leon sto utenfor i bånd, pent og pyntelig som om ingenting hadde skjedd, og jeg kunne ikke annet enn å beklage… Resten av helgen kjøpte vi inn litt ekstra matvarer så vi ikke skulle få SÅ dårlig rykte på oss lenger. Jaja, litt av en start på helgeoppholdet!

Lørdag gikk ryktene om at det skulle komme massive mengder med snø, og der satt jeg, som en av de ”tåpelige Oslo-folkene”, som reiser til fjells på senhøsten uten vinterdekk… Jeg spøkte det vekk med at vi da fikk bli værfaste her oppe, og det var alle skjønt enige om. Søndag morgen våknet vi til hvit himmel, og ikke lenge etterpå kom de første snøfjonene dalende. Innen vi fikk salt på hestene for å ri ut på tur var det et voldsomt lag med snø på bakken. Vi ble plutselig usikre på om vi kunne ri i det hele tatt, siden det mest sannsynlig kom til å kladde under hestenes sommersko. Vi tok likevel sjansen, de to personene vi hadde med oss var spreke og sporty, og i tillegg ble Benedicte med som psykisk og fysisk støtte (og jammen var det ikke superkoselig å ri ute i det første snøværet!). Paret hadde med seg en gordon setter og ønsket inderlig å ha den med på rideturen. Vi tenkte at siden været var som det var, og alle hytteeierne for lengst hadde seilt nedover fjellsiden med sommerdekkene sine, var det ingenting i veien for det. Mira ble kjapt varm i trøya rundt hestene, særlig kanskje siden Uniq hadde vist henne rundt i timene i forkant. Siden vi skulle ut på over en mil lang ridetur, og Uniq aldri har vært med mens jeg selv har ridd, turte jeg ikke ta med henne også. Rideturen gikk så fint, men etter en time blåste det skikkelig opp og vi var alle gjennomvåte og stivfrosne av all snøen og vinden. Ikke nok med det, så begynte også hestene å kladde, og hesten min falt overende flere ganger. Vi bestemte oss for å gå et stykke, og det gjorde godt i kalde kropper. Tanken min var at gjestene som var syntes dette var skikkelig tåpelig, og var redd for at de ikke fikk en god opplevelse av rideturen og fjellet. Men vel tilbake i stallen fikk vi høre at dette var den mest fantastiske turen de hadde vært med på, og ting hadde ikke vært det samme dersom det hadde vært strålende solskinn og ingen snø! Det var jo godt å høre :)

Etter mye frem og tilbake skjønte vi raskt at jeg ikke kunne klare å komme meg helskinnet ned fra fjellet med sommerdekkene mine. Litt komisk, men det hadde egentlig ikke jeg noe i mot – hvert fall ikke hundene! Vi fikk høre at til og med taubilene klarte ikke å holde tritt med alle utforkjøringene som var i Ringebu denne ettermiddagen, så da bestemte vi oss rett og slett for å utsette avreisen til mandag formiddag, da var det nemlig meldt mildvær. Da var vi jammen værfaste på Venbu for første gang! Benedicte og jeg storkoste oss resten av søndagen, og gikk en lang tur med hundene opp til Kyrkjegardsfjell, før vi på kvelden lagde verdens deiligste pizza med Ingeborg og Jostein inne på hotellet. Mandag gikk vi nok en lang tur med hundene, og det hele var nokså idyllisk – sol fra klar himmel og nyfallen puddersnø! Leon elsker snøen og var helt i ekstase. Uniq skjønte også etter hvert moroa, og så ut til å kose seg maksimalt. Utpå formiddagen var det såpass mildt at snøen begynte å smelte fra veiene. Dessverre så vi oss nødt til å vende nesa sørover igjen, og tilbake til hverdagen.