Sälen

Etter en deilig helg i Sälen har vi endelig kommet oss til hektene, både to- og firbeinte. Uniq var uheldig å bli syk søndag ettermiddag, og både vi og veterinærene hadde delte meninger om hva som kunne ha skjedd – forgiftning etter mat eller huggormbitt. Jeg har aldri opplevd noe av de to med tidligere hunder, men jeg bikket over mot å tro det var huggorm som hadde bitt henne i snuta. Vi var i Elverum en snarvisitt, og på den times kjøreturen hadde Uniq begynt å hovne opp i fronten. Jeg tenkte først det bare var at hun var sliten etter en skikkelig aktiv helg med lek og tur, men jeg skjønte fort at her var det alvorligere saker på gang… Etter noen runder i telefonen med ulike dyrlegevakter ble jeg beroliget med at det ikke var noe å uroe seg for, og at det var altfor sent i sesongen til at huggormen var på ferde. Det hadde visst vært flere dårlige hunder den samme helga, og det var på grunn av noe stoffer i lyngen – noe jeg aldri har hørt om, men som sikkert er sant. Jeg fikk ikke helt roen i meg, men godtok alle beroligende ord og råd, og vi dro videre tilbake til Jessheim. Utover kvelden var hun fortsatt ikke blitt bedre, og samme natt kastet hun opp og fikk diaré. Jeg var ikke sen om å kaste meg over telefonen igjen og suste avgårde til dyrlegen. Der mente de at hun hadde fått en forgiftning og tok alle mulige sjekker for hva det kunne være. De fant ingenting som tydet på noe farlig. Neste dag dro Magnus avgårde med henne igjen for å ta røntgen av tarmene, og alt var helt normalt. Uniq var også i bedre form, og så helt fin ut i ansiktet. Så ingen vet vel egentlig hva som hadde skjedd, men det var ikke noe gøy med en så liten valp…

Ellers var Sälen en perle for oss alle. Vi var der med hele familien, så det var både unge og gamle samlet. Uniq og Leon var sjeleglade for å få seg fotballkamerater, og de var ikke vanskelige å holde i ro da kvelden kom og de måtte overnatte i buret i bilen grunnet allergi på de andre i hytta. Det er deilig å ha slitne hunder!

Vi gikk lange turer, og ene dagen gikk vi opp over tregrensa i håp om å se fugl. Vi møtte på jegere, som riktig nok ikke var så snakkesalige – for de hadde gått i mange timer uten å se en eneste fugl… Jaja…

Leon er seg selv lik og lever litt i sin egen verden, mens Uniq er mer avhengig av oss menneskene og holder seg i nærheten av oss. Hit kommer vi nok til å dra igjen, slik utenom sesongen er det gode priser på hyttene, og lite turister i terrenget.