For tiden bor vi midt i Oslo, i påvente av at kårboligen skal bli ledig. Å samkjøre utleie for egen og andres bolig er ikke alltid så lett, så da var vi snille og flyttet ut før vi hadde et eget krypinn å gå til. Alle sakene våre står nå på låven på gården, og venter bare på å få lov til å flytte inn. I mellomtiden skal vi gjøre det beste ut av bylivet, hundene skal få massiv miljøtrening og vi skal gå turer i bånd.
Det mest slitsomme med å bo i en bygård er når Uniq må ut på morgenturen sin – da er det akutt å komme seg ut i tide, og trappene flyr unna på null komma niks ☺ I dag møtte vi en greyhound, og den skjønte nok fort at Uniq var en god kandidat på å være med å løpe noen runder i parken. Og som de løp! Uniq tok likeså godt åttetallsrunder i tillegg, så etter en god stund ble hun så sliten at hun kom luntende til oss og la seg rett ut, pustende og pesende. Det er virkelig godt å ha en sliten hund! Da kunne ”småbarnsforeldrene” ta seg en tur ut på kvelden og nyte konsert og uteliv sammen for første gang etter lillemor kom i hus.
Uniq har fått teften av fuglene i parken – dette er jo et perfekt sted å trene på slike ting! Hun står som en påle, og vi kan se snuta bevege seg heftig for å innta alle luktene. Veldig gøy å se på henne. Jeg prøver å rose henne som best jeg kan når hun står der og observerer de flyende objektene, men hun er så dypt konsentrert at det ser ikke ut til at hun tar noe til seg.
Jeg tror nok vi må reise tilbake til Oslo når hun blir større for å trene mer på både møte med hunder, fugler og mennesker. Går hun løs løper hun rett bort til både folk og dyr og
håper på litt kos – en skikkelig sosial frøken er hun hvert fall!
Det mest slitsomme med å bo i en bygård er når Uniq må ut på morgenturen sin – da er det akutt å komme seg ut i tide, og trappene flyr unna på null komma niks ☺ I dag møtte vi en greyhound, og den skjønte nok fort at Uniq var en god kandidat på å være med å løpe noen runder i parken. Og som de løp! Uniq tok likeså godt åttetallsrunder i tillegg, så etter en god stund ble hun så sliten at hun kom luntende til oss og la seg rett ut, pustende og pesende. Det er virkelig godt å ha en sliten hund! Da kunne ”småbarnsforeldrene” ta seg en tur ut på kvelden og nyte konsert og uteliv sammen for første gang etter lillemor kom i hus.
Uniq har fått teften av fuglene i parken – dette er jo et perfekt sted å trene på slike ting! Hun står som en påle, og vi kan se snuta bevege seg heftig for å innta alle luktene. Veldig gøy å se på henne. Jeg prøver å rose henne som best jeg kan når hun står der og observerer de flyende objektene, men hun er så dypt konsentrert at det ser ikke ut til at hun tar noe til seg.
Jeg tror nok vi må reise tilbake til Oslo når hun blir større for å trene mer på både møte med hunder, fugler og mennesker. Går hun løs løper hun rett bort til både folk og dyr og
håper på litt kos – en skikkelig sosial frøken er hun hvert fall!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar