Endelig kunne vi ta oss en velfortjent helgetur på hytta, men treninga ble det så som så med. Etter en halv dag med "krangling" mellom Uniq og meg, innså jeg at jeg måtte la lille frøkna få litt tid på seg, for så å prøve igjen. Det var ikke en eneste reaksjon på verken stemme, plystring, løping eller noe som helst, jeg foretok meg. Irritasjonsmomentet var på topp den lørdagen… Vi gikk lange turer og håpte det skulle bedre seg litt utover dagen, men det ble etter middagstid før Uniq begynte å reagere på noe som helst. Jeg var på randen til å tro at noe var galt med henne, at hun var syk, eller hva som helst, for hun var virkelig ikke helt med.
Plutselig løsnet det, og hun var tilbake til seg selv igjen. Innkalling, sitt og bli, hente apportbukken, ALT var tilbake til det normale, så da ble jeg lettet! Søndagen brukte vi til litt småtrening underveis hele dagen, og det er deilig og kun ta få repetisjoner i hver økt, og heller ta mange økter totalt. Neste uke skal vi også oppover på hytta, og da håper jeg på mange dager som denne!
Plutselig løsnet det, og hun var tilbake til seg selv igjen. Innkalling, sitt og bli, hente apportbukken, ALT var tilbake til det normale, så da ble jeg lettet! Søndagen brukte vi til litt småtrening underveis hele dagen, og det er deilig og kun ta få repetisjoner i hver økt, og heller ta mange økter totalt. Neste uke skal vi også oppover på hytta, og da håper jeg på mange dager som denne!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar